Fredag 3. mai fikk vi storfint besøk av TV2s utenrikskorrespondent, Fredrik Græsvik.
Denne gangen tok vi pressepuben på en fredag. Blant de vel 25 oppmøtte var fredagsstemningen fin og avslappet. Vi fikk et svært spennende og interessant innblikk i den erfarne journalistens karriereliv.
– Jeg var aldri flink på skolen, men jeg fikk i hvert fall med meg et brev fra skolen der det sto at jeg bedrev tiden min med noe nyttig. Det hjalp nok på, forteller Græsvik som startet sin journalistkarriere med å dele ut egenskrevne aviser i nabolaget. På grunn av dårlige karakterer tok han journalistutdanningen sin i USA.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Det hele startet da han i februar 1994 ble ansatt i TV2s utenriksavdeling. Fra der av gikk reisen til både krigsherjede konfliktområder og katastrofeområder. 46-åringen har dekket konflikter fra Europa, Afrika og Asia. Noe av det han husker best, var den grusomme situasjonen i Rwanda. Under folkemordet i 1994 ble mellom 800 000 og 1 million tutsier drept.
– Det er den mest voldelige plassen jeg har vært. Det jeg husker best var da opprørerne holdt opp små babyer i den ene hånden, macheten i den andre. De ba oss filme drapene, men vi la fra oss kameraet og bare gikk, forteller han.
Græsvik påpekte flere ganger at jobben har innebåret mye ”dritt”. Å befinne seg i et område der barn blir drept og sorgen er bunnløs, er ifølge 46-åringen ikke alltid like lett. Etter episoden i Rwanda, forteller en åpenhjertelig Græsvik at han og en annen journalist-kollega ”drakk seg drita” i to døgn, etterfulgt av en safari, for å få tankene bort fra grusomhetene de hadde sett.
Fra tsunamien i Thailand, Gazastripen, til Hotel Serena i Kabul. Historiene var mange, og et nokså preget publikum ble sittende klistret til skjermen idet han viste filmer fra steder han har vært.
Ærlig og berørt forteller han om opplevelsen fra terrorangrepet i Kabul, der hans journalist-kollega, Carsten Thommasen, ble skutt og drept.
– Terroristen var inne på hotellet, og afghanske myndigheter stengte av hotellet slik at terroristen ikke kunne flykte. Vi fikk derfor ikke fraktet Carsten og den andre skadde nordmannen så tidlig som ønskelig til sykehus. Da jeg fikk beskjeden om at Carsten var gått bort, ble jeg og Jonas Gahr Støre stående og gråte på hverandres skuldre, sier utenrikskorrespondenten.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Ifølge Fredrik er det aldri gøy å bli skutt på, men å få være med i en sånn situasjon er for han helt utrolig. Da han under et bombeangrep på Gazastripen måtte søke dekning under direktesendt TV, ble hans 16 år gamle datter svært bekymret. Han leste en twitter-melding fra den livredde datteren, og tenkte at tiden nå var inne for å slutte. Det skjedde ikke. Fredrik befinner seg stadig vekk i både kuleregn og bombeutsatte områder.
– Jeg har over 180 reisedøgn i året, 100 av dem er i konfliktområder. Jeg har valgt å prioritere jobben foran min egen datter. Hun vil bli journalist, så noe riktig må jeg jo ha gjort. Jeg er en krigs-junkie, forteller den engasjerte journalisten.
Vi takker Fredrik Græsvik som tok turen opp til Trondheim, og engasjerte gjester for en meget trivelig pressepub!
Tekst: Kine Tømmerdal
Norsk Journalistlag Studentforening Trondheim 