Pressepub 09.04.14
Sted: Lille London
Deltagere: ca. 13
Her poserer Fredrik Borchgrevink Lange, Jan Inge Furuseth, Mini Jakobsen, Lise Lotte Henriksen og Katrine Silseth Naas. (Foto: Ida Ludviksen)
På den siste pressepuben fikk vi hyggelig besøk av Mini Jakobsen! Dette ble en skikkelig trivelig skravle-pub, hvor Mini fortalte oss masse om sin lange fotballkarriere, både som spiller og i senere år som fotballekspert i TV2. Vi fikk høre historier fra «gamle dager» da han som 22-åring kom fra Bodø-Glimt til Rosenborg, og om hvordan det var å være ung fotballspiller i tida før Twitter og internett.
Lise Lotte fikk omsider signert sin tjue år gamle Rosenborg-CD! (Foto: Ida Ludviksen)
Han kunne også fortelle oss masse om hvordan det har vært å være i rampelyset mesteparten av sitt liv. Som en «folkelig» fotballspiller som gjerne har snakket med pressen i de fleste anledninger, så fikk vi høre om både gode og dårlige erfaringer han har hatt med pressen.
I tillegg fikk vi selvsagt høre masse gode historier om hans tidligere trener, Rosenborglegenden Nils Arne Eggen, kollega Davy Wathne (Som vi tidligere har hatt besøk av på pressepub, les innlegget her) og mange andre fotballspillere som var store på åtti og nittitallet.
Selvsagt avsluttet vi kvelden med quiz, og denne gangen var det Øyvind Skogmo Hansen som hadde lagd quizen. Vinnerne ble laget som besto av Evelyn Therese Berg Hansen, Lise Lotte Henriksen, Marianne Solheim Rotihaug og Ida Ludviksen. Hurra!
Vi syns det var supert å få besøk av Mini, og sier tusen takk for besøket!
Fredag 3. mai fikk vi storfint besøk av TV2s utenrikskorrespondent, Fredrik Græsvik.
Denne gangen tok vi pressepuben på en fredag. Blant de vel 25 oppmøtte var fredagsstemningen fin og avslappet. Vi fikk et svært spennende og interessant innblikk i den erfarne journalistens karriereliv.
– Jeg var aldri flink på skolen, men jeg fikk i hvert fall med meg et brev fra skolen der det sto at jeg bedrev tiden min med noe nyttig. Det hjalp nok på, forteller Græsvik som startet sin journalistkarriere med å dele ut egenskrevne aviser i nabolaget. På grunn av dårlige karakterer tok han journalistutdanningen sin i USA.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Fredrik Græsvik på NJSTs pressepub. Foto: Ida Kristine Holm
Det hele startet da han i februar 1994 ble ansatt i TV2s utenriksavdeling. Fra der av gikk reisen til både krigsherjede konfliktområder og katastrofeområder. 46-åringen har dekket konflikter fra Europa, Afrika og Asia. Noe av det han husker best, var den grusomme situasjonen i Rwanda. Under folkemordet i 1994 ble mellom 800 000 og 1 million tutsier drept.
– Det er den mest voldelige plassen jeg har vært. Det jeg husker best var da opprørerne holdt opp små babyer i den ene hånden, macheten i den andre. De ba oss filme drapene, men vi la fra oss kameraet og bare gikk, forteller han.
Græsvik påpekte flere ganger at jobben har innebåret mye ”dritt”. Å befinne seg i et område der barn blir drept og sorgen er bunnløs, er ifølge 46-åringen ikke alltid like lett. Etter episoden i Rwanda, forteller en åpenhjertelig Græsvik at han og en annen journalist-kollega ”drakk seg drita” i to døgn, etterfulgt av en safari, for å få tankene bort fra grusomhetene de hadde sett.
Fra tsunamien i Thailand, Gazastripen, til Hotel Serena i Kabul. Historiene var mange, og et nokså preget publikum ble sittende klistret til skjermen idet han viste filmer fra steder han har vært.
Ærlig og berørt forteller han om opplevelsen fra terrorangrepet i Kabul, der hans journalist-kollega, Carsten Thommasen, ble skutt og drept.
– Terroristen var inne på hotellet, og afghanske myndigheter stengte av hotellet slik at terroristen ikke kunne flykte. Vi fikk derfor ikke fraktet Carsten og den andre skadde nordmannen så tidlig som ønskelig til sykehus. Da jeg fikk beskjeden om at Carsten var gått bort, ble jeg og Jonas Gahr Støre stående og gråte på hverandres skuldre, sier utenrikskorrespondenten.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Fredrik deltok også på quizen og det var god stemning på Carl Johan. Foto: Ida Kristine Holm
Ifølge Fredrik er det aldri gøy å bli skutt på, men å få være med i en sånn situasjon er for han helt utrolig. Da han under et bombeangrep på Gazastripen måtte søke dekning under direktesendt TV, ble hans 16 år gamle datter svært bekymret. Han leste en twitter-melding fra den livredde datteren, og tenkte at tiden nå var inne for å slutte. Det skjedde ikke. Fredrik befinner seg stadig vekk i både kuleregn og bombeutsatte områder.
– Jeg har over 180 reisedøgn i året, 100 av dem er i konfliktområder. Jeg har valgt å prioritere jobben foran min egen datter. Hun vil bli journalist, så noe riktig må jeg jo ha gjort. Jeg er en krigs-junkie, forteller den engasjerte journalisten.
Vi takker Fredrik Græsvik som tok turen opp til Trondheim, og engasjerte gjester for en meget trivelig pressepub!
For det norske folk er Davy Wathne kjent som den kritiske sportsjournalisten som elsker Brann og Coca-Cola. Forrige torsdag fikk vi besøk av TV2-legenden på Antikvariatet her i byen. Da viste Davy at han er så fryktelig mye mer enn det.
Bergenseren skulle takke nei til TV2s jobbtilbud da han fikk det avgjørende spørsmålet: «Vil du ikke lure på hvordan det ville ha vært å takke ja?»
Siden den gang har han sittet foran kameraet for TV-kanalen, og alt tyder på at han elsker jobben sin.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Davy Wathne var veldig personlig under pressepuben og delte sine erfaringer med de oppmøtte. Foto: Ida Kristine Holm.
Allikevel finnes det sider ved kjendisstatusen han ikke er like begeistret over. Davy forteller om et indre bilde som er vesentlig forskjellig fra det seerne ser.
– Alle føler de kjenner deg når du kommer på TV. Du blir selvopptatt av all oppmerksomheten, hevder han.
Men ikke alle kan være enige med det en journalist formidler. Bergenseren mener helt klart at en journalist ikke skal være godt likt, men i beste fall respektert.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Ida Ludviksen (t.v.) og Maren Melstveit storkoste seg på pressepub. Foto: Ida Kristine Holm.
Og han har et godt poeng når det kommer til karrierevalg. En jobb er noe du har med deg overalt, noe som definerer hvem du er. Spør du noen hvem de er, går det 20 sekunder før de forteller deg hva de jobber med, mener sportsjournalisten.
– Nøkkelen er å kjenne seg selv. Hva er viktig for meg? Kompetanse er en lett bør å bære, påpeker han.
Vi kunne selvfølgelig ikke gå utenom de klassiske fotballspørsmålene, og Davy er sikker i sin sak. Ihuga fan av Brann er det ingen tvil om at han er.
– Hva er ditt favorittlag i Norge? – Det finnes bare ett lag i Norge.
– Hva er ditt favorittlag i England, da? – Det finnes bare ett lag i verden.
Vi takker Davy Wathne og alle oppmøtte for en fantastisk kveld!
Tekst: Victoria Christensen
NJST-leder Øyvind Skogmo Hansen (t.v.) og NJST-nestleder Jan Christer Pedersen sammen med Davy etter pressepuben. Foto: Ida Kristine Holm.
Norsk Journalistlag Studentforening Trondheim 